Karbonfiber (også kalt grafittfiber) er et materiale som består av fibre omtrent 5-10 mikrometer i diameter og består hovedsakelig av karbonatomer. Karbonatomene er bundet sammen i et mikroskopisk krystallinsk mønster. Resultatet er et veldig sterkt og lett materiale som brukes i et bredt spekter av produkter som fly- og bildeler, sportsutstyr og mange andre høyteknologiske bruksområder.
Karbonfiber har utmerkede styrke- og stivhetsegenskaper sammenlignet med konvensjonelle materialer som aluminium og stål. Den har også utmerket tretthetsbestandighet og kjemisk motstand. Karbonfibre brukes i avanserte kompositter som drar fordel av sin lette vekt, høye styrke og spesielle fysiske og elektriske egenskaper. Karbonfiber brukes også for dets elektriske og termiske egenskaper, samt dets holdbarhet og motstand mot varme.
Karbonfiber er vanligvis veldig dyrt, delvis på grunn av arbeidskraften og vanskelighetene som er involvert i produksjonsprosessen. Karbonfiber krever dyktig håndtering, fra fiberspinning til herding av komposittmaterialene. Det er vanskelig å bearbeide og arbeide med komposittene, noe som krever bruk av spesielle produksjonsteknikker. Som et resultat er karbonfiberbaserte komposittdeler typisk arbeidskrevende.
Til tross for dette gir karbonfiber eksepsjonell stivhet, styrke og lav vekt, noe som gjør det til et attraktivt alternativ for romfart og militære applikasjoner som krever det høyeste ytelsesnivået. Den overlegne ytelsen gjør den stadig mer populær i luksusprodukter som høyytelsesbiler, båter og til og med møbler.
Karbonfiber finner også veien inn i mange dagligdagse forbrukerprodukter. Dens overlegne styrke gjør at den kan formes til komplekse former uten å gå på bekostning av styrken, noe som gjør den nyttig for en rekke produkter, inkludert sykkelrammer og medisinske implantater.
